Passive aksjefond som investerer i gründerselskaper vil slå godt an hos norske fondsinvestorer. Men først må myndighetene tillate det.
Jeg tror det om noen år vil komme passivt forvaltede fond som investerer direkte i selskaper utenfor børs; med lave minsteinnskudd og som er rettet mot ikke-profesjonelle investorer. Det eneste hinderet jeg ser er regelverket, som myndighetene må endre for at kjøp av denne type fond skal bli tillatt for folk flest.
Jeg skal først forklare hvorfor jeg mener slike fond vil komme i Norge. Deretter grunnen til at det de bør slå godt an hos forvaltere og investorer, hvorfor det vil være bra for AS Norge, og til slutt hva som skal til for at slike fond kan se dagens lys.
Men først litt begrepsavklaring.
Et fond som er aktivt forvaltet prøver å slå indeksen – forvalteren prøver å finne aksjer som vil gjøre det bedre enn den generelle utviklingen.
Passive fond skal derimot bare kopiere den generelle utviklingen – det følger slavisk en indeks (for eksempel de mest omsatte selskapene eller en bransje/sektor). Hele poenget er at forvalteren ikke skal vurdere hvilke aksjer som kommer til å gjøre det godt eller dårlig, men at fondet skal utvikle seg mest mulig likt indeksen det følger.
Derfor vil slike fond bli etablert
Det hele starter med gründerne, som driver selskaper som ikke er børsnoterte. De fleste har en god forretningside og veldig klare tanker om hvordan de skal utvikle produktet eller tjenesten, men ser ikke alle de andre tingene som kreves for at idéen skal bli noe mer enn en idé. Å få på plass et profesjonelt styre og en godt gjennomarbeidet forretningsplan, systemer og rutiner for budsjettering og kontantstrømsanalyser, er sammen med investorkontakt og kapitalinnhenting noe av det gründere typisk mangler. Som regel har de heller ikke særlig nettverk i disse miljøene.
Her kommer aktive investorer/private equity-selskaper inn. De kjøper seg inn i selskaper de har tro på, sørger for at disse tingene kommer på plass og hjelper selskapet med å hente inn kapital gjennom flere finansieringsrunder. Noen av de private equity-selskapene er børsnoterte og det finnes aksjefond som investerer i private equity-selskaper. Fondene investerer imidlertid ikke direkte i selve gründerselskapene, men indirekte ved at de kjøper seg inn i selskaper som igjen investerer i gründerselskaper. Carnegie Listed Private Equity er et slikt fond. Her kan du lese forvalter Tom Berggren fortelle om hvordan de jobber.
Etterhvert som gründerselskapene blir mer selvgående avtar behovet for aktive investorer, og selskapene blir klare for passive investorer. Det kommer til å skje med mange norske gründerselskaper de nærmeste årene. Samtidig går indeksfond sin seiersgang over hele verden. Disse fondene investerer kun i selskaper som er børsnoterte, noe som igjen betyr at de har eksistert lengre og er vesentlig mer utviklet enn gründerselskapene. Det viktige i denne sammenhengen er er imidlertid noe helt annet: At stadig flere investorer ønsker å kjøpe passivt forvaltede fond i stedet for å betale ekstra for at en forvalter prøver å plukke vinneraksjene.
Samtidig er det en annen sterk trend i Norge. Investeringene i gründerselskaper vokser kraftig, noe utviklingen for crowdfundingselskapene Dealflow og Folkeinvest er et godt barometer for. Begge setter stadig nye rekorder og Folkeinvest meldte tidligere i høst at selskapet får 1000 nye kunder hver måned. Dette er gjerne investorer som vil “sprite opp” porteføljen litt.
Disse to trendene passer hverandre som hånd i hanske. Suksessfulle gründerselskaper kommer til et punkt hvor det er naturlig med passive investorer – og stadig flere investorer ønsker passive fond. Sammenfallet skaper åpenbare muligheter.
Derfor vil det slå godt an
Det første spørsmålet er hvorfor denne idéen vil slå godt an hos fondsselskapene. Det er det lett å svare på: Stadig flere kunder vil ha passive fond, og ettersom det i dag ikke eksisterer passive fond i Norge som investerer direkte i gründerselskaper vil de første som etablerer det skille seg fra konkurrentene. Med lav konkurranse innenfor fondskategorien vil forvalterne kunne tiltrekke seg mye ny kapital og også ta seg bedre betalt. Å si ja til denne type fond burde derfor være en no brainer.
Investorene har allerede vist at de vil ha slike fond. De vil ha indeksfond og i tillegg kjøper stadig flere seg inn i tidligfaseselskaper hvor de ikke vil få noen påvirkningsmulighet.
Når det gjelder avkastningen skrev den tidligere omtalte Carnegie-forvalteren følgende:
“…risikokapitalselskaper ofte klarer å generere høy avkastning – vanligvis en årsavkastning som er 4–6 prosent bedre enn børsen som helhet. Derfor er private equity en voksende aktivaklasse som stadig flere pensjonsforetak og andre institusjoner investerer i.”
For meg er det vanskelig å se at slike fond ikke vil slå an hos investorene.
Bra for AS Norge
Små og mellomstore bedrifters utvikling vil være svært viktig for norsk økonomi i årene fremover. Abelia skriver i det siste omstillingsbarometeret at:
«Innovasjonsaktiviteten er svært høy, og på dette området er Norge best i Norden. Vi klatrer kraftig på finansiering av entreprenørskap.»
Det offentlige virkemiddelapparatet i Norge gir veldig gode muligheter for gründere, men dessverre er det vanskelig for selskaper som ikke er godt etablert å få lån i banken.
En illustrasjon av dette er Kapitaltilgangstuvalgets rapport fra 2018 hvor det pekte på at det
«kan være mulig å legge til rette for en bedre kanalisering av den tilgjengelige kapitalen, og en mer effektiv kobling mellom gründerne og bedriftene som søker finansiering og kapitaleierne som søker investeringsmuligheter.»
Siden den tid har crowdfundingselskapene bidratt positivt til å skape en mer effektiv kobling, men kan naturligvis ikke alene påta seg den samfunnsoppgaven det er å legge forholdene bedre til rette for kanalisering av kapital til gründerselskaper.
For de aller fleste gründere er det fortsatt vanskelig å hente nok egenkapital før selskapene har blitt så store at de er interessante for tradisjonelle meglerhus eller klare for børsnotering. I denne viktige fasen av gründerselskapenes utvikling vil slike fond kunne spille en viktig rolle. Det vil igjen bidra til at vi greier nyttegjøre oss den høye innovasjonsaktiviteten bedre og dermed skape flere arbeidsplasser og øke verdiskapningen i samfunnet. Derfor vil det være bra for AS Norge.
Hva skal til?
Ovenfor har jeg vist hvorfor jeg mener at passive fond/indeksfond for ikke-børsnoterte selskaper er en god ide, at det vil slå godt an både hos fondsforvaltere og investorer, og at det også vil være bra for Norge.
Ettersom slike fond ikke allerede eksisterer i den norske fondsjungelen er spørsmålet hva som skal til.
Den første er rett og slett at det må lages en indeks som fondene vil følge. Det lar seg gjøre, men å lage en indeks for norske tidligfaseselskaper eller norske startups vil kreve en helt annen tilnærming enn for de indekser fondsforvalterne følger i dag. Mest sannsynlig vil det også være en annen type aktør enn de som utarbeider indekser for børsnoterte selskaper som tar jobben med å løse denne utfordringen. Mitt tips er at blir et softwareselskap med spesiell interesse for gründerselskaper og unoterte aksjer som løser denne oppgaven.
Å skape nok likviditet i fondene vil trolig bli en større utfordring. Dette kan åpenbart bli krevende ettersom fondene skal investere i ikke-børsnoterte aksjer, som jo per definisjon er lite likvide. Her kan man kanskje hente inspirasjon fra market making-funksjonen som allerede eksisterer for aksjer i selskaper notert på Oslo Børs. For aksjer i slike selskaper garanterer noen meglerhus for likviditet i aksjen. Det er finnes helt sikkert aktører som er interessert i å utvikle og drive en likviditetsskapende løsning for fond – det bør være løsbart uten at det går for mye ut over avkastningen.
Den tredje og største utfordringen er regelverket. I dag kreves det så god likviditet i UCITS-fond at investorene skal kunne innløse andeler hyppig. Den manglende likviditeten i ikke-børsnoterte selskaper er en av årsakene til at private equity-selskaper i dag typisk er organisert som aksjeselskaper. Det er derfor antatt at de ikke faller inn under fondslovgivningen – derfor er de heller ikke åpne for “vanlige” investorer. Dette er imidlertid løsbart hvis myndighetene ønsker det. Det eneste man med sikkerhet kan si om akkurat det, er at det i så fall vil ta noen år.
#innovasjon #finansiering #fond #startups
