Finanstilsynet avskiltet et inkassoselskap som fulgte opp misligholdte forbrukslån, men lar bankene som ga lånene fortsette. Hvorfor fjerner de symptomet og ikke årsaken?
Ved utgangen av første halvår 2020 var det 687 600 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld. Den misligholdte hovedstolen i disse sakene utgjorde hele 35 milliarder kroner.
For å sette det i et perspektiv er dette 9 milliarder kroner mer enn DNB-konsernets overskudd i fjor og nesten dobbelt så mye som Schibsted-konsernets omsetning.
Verst for de over 60 år
Drøyt halvparten av låntakerne er i alderen 30-49 år, dvs. personer som har en del år til å ordne opp i økonomien før de blir pensjonister. Andelen inkassosaker knyttet til forbruksgjeld som har vært til inndrivelse i mer enn 18 måneder, er imidlertid høyest for gruppen over 60 år.
«Det synes dermed å være vanskeligere å få fullt innbetalt forbruksgjeld, og dermed avsluttet inkassosaker, for låntakere i gruppen over 60 år sammenlignet med yngre aldersgrupper».
Det er heller ingen aldersgrupper som har så stor misligholdt hovedstol som personer over 60 år. Mange av disse vil åpenbart aldri greie å betale tilbake sine forbrukslån; de er for gamle og har i mange tilfeller kun pensjon som inntekt.
Man kan saktens spørre hvor fornuftig det er å gi personer over 60 år forbrukslån…andelen misligholdte lån tyder i alle fall på en generell svikt i kredittvurderingen av personer i denne aldersgruppen.
I rapporten om utviklingen av forbruksgjeld skriver Finanstilsynet videre:
«Finansieringsforetak som kjøper porteføljer av misligholdte forbrukslån, overlater inndrivelsen til inkassoforetak. Selv om inkassoforetaket er i samme konsern som finansieringsforetaket, anses inkassoforetaket likevel å bedrive fremmedinkasso, noe som åpner for å avkreve fremmedinkassosalær. Ved valg av en slik inndrivingsmodell, vil den forventede inntjeningen på et oppkjøpt krav øke for konsernet, ved at det får fremmedinkassosalærer i tillegg til inntekter ved inndrivelse av hovedstolen og påløpte (høye) rentekrav.»
Forventet inntjening øker dermed for konsernet som i sin tid innvilget forbrukslånet.
Myndighetene har innført tiltak for å bøte på disse problemene. Regjeringen har vedtatt et nytt regelverk som trådte i kraft 1. oktober, de viktigste endringene er at gebyrene for purringer og inkassovarsler samt inkassosalærene er redusert betydelig. Regjeringen har dessuten vedtatt et nytt regelverk for hva en kreditor eller et inkassoforetak kan kreve av skyldneren ved tvangsinndrivelse av krav. Regelendringene medfører blant annet en halvering av satsene for hva en skyldner kan avkreves for sakskostnader i forbindelse med utleggsbegjæring og tvangssalg av løsøre og tilbakelevering av løsøre til salgspanthaver.
Fokuset er her lavere inntekter for inkassoselskapene, som skal gi selskapene dårligere incentiver til å kreve inn gjelden og påføre kundene som allerede har misligholdt sine forpliktelser litt lavere ekstrakostnader.
Myndighetene fjerner symptomet – ikke årsaken
Men hva med bankene som innvilget alle lånene som nå er misligholdt, til mange kunder som aldri hadde en reell mulighet til å gjøre opp sin gjeld?
Finanstilsynet trakk tilbake inkassobevillingen fra Teleperformance Norge blant annet fordi Tilsynet mente de ringte for ofte til kunder som hadde misligholdt lån i Santander Consumer Bank, en del av et av verdens største bankkonsern.
For å bli kvitt en sykdom må man stille diagnose og fjerne årsaken – ikke symptomene. Det er ikke annerledes med usunne forbrukslån enn med COVID-19.
Spørsmålet er egentlig veldig enkelt: Når skal Finanstilsynet stille bankene til ansvar og trekke tilbake konsesjonen fra de som har innvilget milliarder av lån til kunder som aldri burde ha fått slike lån? Å avskilte et inkassoselskap som Finanstilsynet mener ringte for ofte, blir litt som å skyte pianisten.
Tilsyns- og forbrukermyndighetene må tørre å stå opp mot slik uansvarlighet.
#Bank #Lån #Finanstilsynet #Forbrukerrådet #forbruker #forbrukerbeskyttelse
