Etter den søte kløe kommer den sure svie, heter et gammelt, norsk ordtak. Det er akkurat det som nå skjer med norske forbrukslånsbanker og mange av deres kunder. Og dette er en varslet krise.
Tapene på utlån er særlig høye blant annet for forbrukslånsbanker, viser Finanstilsynets resultatrapport for finansforetak. Disse to chartene nedenfor er hentet fra den nevnte rapporten og viser med all tydelighet den negative utviklingen:
Andelen av forbrukslånene som misligholdes har steget i flere år, og lå ved utgangen av tredje kvartal på hele 20% for de norske forbrukslånsbankene. Og det er ikke småbeløp det gjelder: Som jeg tidligere har skrevet var de misligholdte forbrukslånene ved utgangen av 1. halvår 9 milliarder kroner mer enn DNB-konsernets overskudd i fjor, og nesten dobbelt så mye som Schibsted-konsernets omsetning.
Hvordan kunne dette skje?
Mange lurer på hvordan i all verden dette har kunnet skje.
Svaret er at noen banker i mange år gikk for langt og solgte kreditter til svært høye priser (dvs. renter). Det gjorde de til låntakere som reelt sett ikke var kredittverdige, men utlånene sikret høy vekst og kortsiktig høy lønnsomhet for disse bankene.
Etter at gjeldsregisteret ble innført 1. juli 2019 har bankene fått oversikt over nordmenns forbrukslån og kan ikke lengre basere seg på den informasjon lånesøkerne selv oppgir om egen gjeld. Slik har gjeldsregisteret bidratt til å sette en effektiv stopper for refinansieringsspiralen hvor kunder betalte eksisterende lån ved å ta opp et nytt forbrukslån i en annen bank.
Det lar seg ikke lengre gjøre, dermed misligholdes lånene når kundene ikke greier å betale rentene og de heller ikke får refinansiert dem i andre banker.
Selger portefølje av dårlige lån
De senere år er det etablert flere finansieringsforetak som har til formål å kjøpe porteføljer av misligholdt forbrukslån, såkalte forward flow-avtaler. Disse selskapene kjøper porteføljer av misligholdte lån bankene, som da får rettet opp sin balanse slik at de igjen kan bruke balansen til ytterligere egenfinansiering. Den senere tid har ting imidlertid utviklet seg negativt også på det området. Bank-kilder jeg har snakket med forteller om en prisnedgang på 30-40% for slike avtaler. Det er betydelig, og bidrar til ytterligere å forverre bankenes balanse fremover. De klassiske forbrukslånsbankene sitter dermed igjen med svarteper – både en portefølje av misligholdte lån og en vanskelig balanse.
En ny trend er at en del av forbrukslånene går over fra å være usikret til å bli sikret med pant i bolig. Dermed forsvinner også fra Finanstilsynets statistikk. Nye aktører skummer fløten ved å bake misligholdte lån inn i nye boliglån på flere millioner kroner, til 5-7% rente og med nedbetalingstid på 30 år. For banken er dette en god løsning, for kundene er det i mange tilfeller dårlige løsninger fordi de i praksis låses inn i mange år med et stort og dyrt lån.
Ny type aktør
Som leserne av denne bloggen vet er jeg en sterk tilhenger av crowdfunding, som jeg tror vil vokse kraftig når EUs nye forordning blir implementert i norsk lovverk. En av aktørene i dette markedet er Perx Folkefinans. Selskapet beskriver sin virksomhet slik:
“Forbrukslån og kredittkort er så dyrt at det ikke skulle vært lov. Bankene og investorene tjener grovt, vi andre taper. Derfor har vi fjernet banken.”
Perx er en del av den fremvoksende økonomien, og lar gode låntakere kople seg med de som har overskuddskapital. Selskapets nisje er formidle lån til en gruppering som har ryddig økonomi og noen ganger trenger finansiering til et akseptabelt rentenivå.
Perx har i høst begynt å finansierere lån med 2. prioritets pant i boliger – etter bankenes lån. Det aller meste av lånene de fasiliterer er refinansiering av forbrukslån hvor låntakeren som regel får mer enn halvert rentekostnaden. I tillegg formidler selskapet usikrede lån, men her er kvaliteten på lånesøkerne er dårlig at selskapet avviser mer enn 98% av alle lånesøknadene.
Stort marked
I Norge søkes det om refinansiering av dyre forbrukslån for ca 16 milliarder kroner årlig. Aktører som Perx ser for seg å kunne tilby denne gruppen adskillig bedre betingelser enn det bankene gjør.
Det burde med andre ord være nok å jobbe med fremover for aktører som Perx.
#crowdfunding #crowdlending #folkefinansiering #forbrukslån #bank #rente #gjeldsregister
