5. oktober vedtok EU-parlamentet forslaget til ny regulering av crowdfundingplattformer. Det er en gavepakke norske politikere bør ta imot med åpne armer.
Crowdfunding vokser kraftig over store deler av verden, og passerer i år 1 milliard kroner i Norge.
Særnorsk begrensning
Crowdlending – eller lånebasert crowdfunding/folkefinansiering som det også kalles – har imidlertid en begrensning i Norge som ikke finnes noe annet sted i verden. Det er nemlig ikke tillatt å investere mer enn 1 million kroner i løpet av et år gjennom norske crowdfundingplattformer, uansett hvor rik eller kompetent du er.
Hensikten med begrensningen er å beskytte småinvestorer, men regelen gjør det kommersielt uinteressant for store, profesjonelle aktører å investere gjennom slike plattformer. Det gjør at de kundene man ønsker å beskytte mister den kvalitetssikringen som ligger i at store investorer analyserer prosjektene.
Politikerne vil ha dette
Under et frokostseminar i regi av Finans Norge, Norsk Crowdfunding Forening og Finance Innovation i fjor fastslo statssekretær Geir Olsen at det er et samlet politisk ønske om å tilrettelegge for folkefinansiering i Norge. Daværende styreleder i Norsk Crowdfunding Forening, Geir Atle Bore, fremhevet at folkefinansiering er noe alle vil ha, men at det er nødvendig med stabilitet.
Loven om folkefinansiering som EU-parlamentet nettopp har vedtatt, legger forholdene godt til rette for et sunt marked med ansvarlige og kompetente plattformer. Den gir også en investorbeskyttelse som bør være vesentlig bedre og mer relevant enn det man oppnår med den særnorske milliongrensen.
Så er spørsmålet – kommer loven til å bli tatt inn i norsk rett slik den ble vedtatt av EU-parlementet?
Jeg tror politikerne nå vil benytte muligheten til å innføre en god lov for lånebasert crowdfunding. Én ting er at det er et samlet politisk ønske om å legge forholdene bedre til rette for crowdfunding. Noe annet er at det er mindre enn et år igjen til Stortingsvalget, og at det å legge forholdene til rette for finansiering av små og mellomstore bedrifter bør være en god valgkampsak.
NAV-skandalen lurer i bakgrunnen
Den viktigste grunnen til at jeg tror norske politikere nå vil innføre gode regler for crowdfunding, er imidlertid noe helt annet. Granskningsutvalget etter NAV-skandalen, hvor mange nordmenn ble uskyldig dømt, konkluderte med at NAV og Arbeids- og sosialdepartementet hadde hovedansvaret for feiltolkningen av EØS-regelverket, men at hverken domstolen, påtalemyndigheten, trygderetten eller lovgiver skjøttet sine oppgaver. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende.
Rapporten slår blant annet fast at det ikke er tilstrekkelig å ta utgangspunkt i den norske forvaltningstradisjonen. NAV må jobbe ut fra EØS-rettslig metode og ikke utelukkende ut fra norsk rettstradisjon. NAV må også følge den løpende rettsutviklingen i EU og styrke det faglige samarbeidet med andre land.
Selv om rapporten kun omtaler NAV, er det åpenbart slik at dette må gjelde også for andre deler av forvaltningen. I erkjennelsen av at det forekommer åpenbare feilaktige lovanvendelser i Norge, er det naturlig at politikerne blir forsiktige med norske særregler. Et eksempel på dette er at Finansdepartementet i april vedtok å fjerne den særnorske begrensningen for verdipapirforetaks anledning til bruk av såkalte “tilknyttede agenter”, mens Finanstilsynet i stedet ønsket å stramme inn begrensningene ytterligere.
Særregelen ble i sin tid vedtatt av Finansdepartementet, men det samme departementet fjernet regelen etter NAV-skandalen. Kilder med god innsikt i saken hevder det er en direkte sammenheng med NAV-skandalen.
Dette er en meget sterk parallell til den særnorske begrensningen på 1 million kroner.
Det er verdt å merke seg at Finansdepartementet i saken om tilknyttede agenter konkluderte med at investorbeskyttelsen er tilstrekkelig ivaretatt gjennom MiFID II-regelverket. EU-loven som skal regulere crowdfundingplattformer inneholder også regler om investorbeskyttelse; inspirert av regelverket for verdipapirforetak.
Legger du til at det har spisset seg til mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet, bør det ikke komme som noen overraskelse om det norske regelverket blir svært likt det EU har vedtatt.
Flere norske særregler
Det er også et par andre norske særregler politikerne bør se nærmere på når de først skal ta for seg regelverket for crowdfundingselskaper. Disse er ikke direkte regulert i EUs forordning.
Det ene er at Norge har et annet syn på hva som er innskuddskonto vs. betalingskonto enn det EU har, noe som gjør det mer tungtvint å drive crowdlendingselskap i Norge. Betalingskonto er et eget direktiv; på det området kan det hevdes at dagens norske praksis allerede er i strid med EØS-reglene.
Det andre er at Finanstilsynet har vært svært opptatt av at plattformene ikke får representere investorene som sikkerhetsagent (noe som vanskeliggjør og fordyrer lån sikret med pant eller garanti). Den nye EU-reguleringens eneste regulering av plattformenes uavhengighet er knyttet til hvorvidt aksjonærer og ansatte skal kunne ta opp lån og investere i lån via plattformen. At de norske plattformene i fremtiden ikke skal få representere investorene som en sikkerhetsagent er det vanskelig å se noen god grunn til.
Mitt tips er at disse to særegenhetene i det norske regelverket for crowdfundingselskaper også forsvinner når politikerne setter seg ned og ser med et overordnet blikk på hvordan crowdfunding bør reguleres.
#crowdfunding #crowdlending #folkefinansiering #lån #SMB #innovasjon #Finanstilsynet #Finansdepartementet
