Småsparerne stormer inn på verdens aksjebørser. De er unge, uten særlig erfaring, men fulle tro på egen fortreffelighet. Og akkurat nå styrer de mye av kursutviklingen i spekulative aksjer. Hvordan kan det skje – og hva blir konsekvensen?
Tidligere var menn over 60 år den typiske aksjonæren på Oslo Børs. Nå er det omtrent like mange aksjonærer i alderen 18-40 år som over 60 år. Faktisk er antallet unge aksjonærer på Oslo Børs doblet det siste halvannet året og nettmegleren Nordnet var i juni for første gang største meglerhus på Oslo Børs.
Det er ikke bare i Norge uerfarne småsparere har blitt aksjetradere. I Sverige hadde f. eks. nettmegleren Avanza Bank i mars 300% (!) flere transaksjoner enn samme måned året før. I USA har Robinhood-investorer blitt et eget begrep etter de mange unge kundene som strømmer til Robinhood-plattformen.
Fellesnevneren er at en stor andel av de nye kundene er unge og med lite eller ingen erfaring fra aksjehandel. De har også større risikovilje enn de som tidligere har vært de typiske børsinvestorene; for noen er aksjetrading heller ikke primært en jakt på avkastning men dekker et spenningsbehov på linje med for eksempel fotballtipping.
Åpenbar feilprising
Trolig er småsparernes inntog på verdens aksjebørser forklaringen på mange tilfeller med åpenbare feilprisinger av aksjer og andre verdipapirer. La oss ta Kongsberg Automotive-aksjen som et eksempel. En dag ble aksjene omsatt for 15 øre på Merkur Market mens de samtidig ble omsatt for 26,50 øre på Oslo Børs. Erfarne investorer kjøpte aksjen via Merkur Market og selskapets emisjon, og solgte på Oslo Børs. Som Jan Petter Sissener uttrykte det: Det er grunn til å tro at det er mange «amatører» som har kastet seg inn på Oslo Børs den siste tiden og at mange av dem ikke følger med i det hele tatt.
Et annet eksempel er flyselskapet Norwegian – en av de virkelig store taperne på Oslo Børs de siste årene, men en favoritt blant mange som nå har begynt å handle aksjer. I ulike debattfora argumenteres det med at aksjen er billig (aksjekursen ligger nå på ca 3 kroner), mens virkeligheten er selskapet aldri har vært høyere priset.
Åpenbare feilprisinger er én ting. Noe helt annet er verdsettelser de fleste ikke greier å regne hjem.
I USA har Tesla har steget mer enn 500% det siste året og aksjekursen er doblet siden jeg i februar skrev om hvordan man bør prise slike aksjer. Tesla prises nå høyere enn alle andre bilprodusenter, høyere enn alle selskapene som er notert på Oslo Børs tilsammen og har gjort Elon Musk til en av verdens aller rikeste! Erfarne investorer greier ikke å regne hjem aksjekursen og svært mange har derfor gått glipp av oppgangen. Titusener av de tidligere omtalte Robinhood-investorene kjøper derimot Tesla i bøtter og spann på historiske toppnivåer. Svært mange av disse er ikke opptatt av hvor mye selskapet kommer til å tjene, men tiltrekkes av helt andre ting. De vil ganske enkelt være med der det skjer.
Ettersom disse investorene kommer på marginalen av de som allerede handler aksjen blir kursutslagene store. Algoritmehandel og god tilgang til lånefinansiering bidrar til å forsterke oppgangen.
Hva skjer?
Så tilbake til det jeg startet med å spørre om. Hva er det egentlig som skjer på aksjebørsene?
Ting har forandret seg på flere områder de siste årene.
- Innovasjonsevnen og omstillingsevnen i en del av de børsnoterte selskapene større enn noen gang, og selskaper med nye forretningsmodeller overtar marked etter marked. Se bare på Amazon, som har en ekstremt skalerbar forretningsmodell og snur opp-ned på stadig flere bransjer.
- De klassiske verdsettelsesmodellene fokuserer på forventet fremtidig kontantstrøm, men det er umulig å finne en fornuftig verdi på mange av de nye selskapene med disse modellene. Et eksempel er Snap Inc. som ble børsnotert i 2017 til en verdi tilsvarende 6 milliarder dollar, tilsvarende 51 milliarder kroner. Året før leverte selskapet et driftsunderskudd på 515 millioner dollar. Selskapet opplyste i forbindelse med børsnoteringen at selskapet kanskje ikke kommer til å tjene penger, uten at det la noen demper på investorenes interesse.
- Inntoget av uerfarne aksjeinvestorer er større enn ikke noen gang. De får tilgang til høy belåning men ikke investeringsråd. Fraværet av investeringsråd er trolig en del av forklaringen på noen av de åpenbare feilprisingene vi har sett den senere tid, mens den høye kapitaltilgangen bidrar til å øke etterspørselen etter aksjer som er populære hos denne gruppen av investorer.
- I tillegg er det vel en rimelig antakelse at erfarne aksjeinvestorer løper mer i flokk enn de mer erfarne.
Mitt tips er at det i løpet av de nærmeste årene vil bli utviklet verdsettelsesmodeller som er bedre egnet til å prise selskaper med nye forretningsmodeller, og at de som gjør det får Nobel-prisen i økonomi noen år etter det. Teslas kursutvikling – og inntoget av småsparere som til forskjell fra mange erfarne investorer har vært med på kursoppgangen – demonstrerer kanskje mer enn noe annet behovet for akkurat det.
