Det er nullrente eller negative renter over hele verden og statsgjelden er høyere enn noen gang. Har du tenkt over hva det betyr for hvordan du bør sette sammen din investeringsportefølje?
Historisk har en portefølje med 60% aksjer og 40% obligasjoner levert i gjennomsnitt 10% årlig avkastning, med 40% lavere volatilitet enn en ren aksjeportefølje. Strategien har fungert godt og vært benyttet med suksess av f.eks. Oljefondet og pensjonskasser.
Renten er lavere enn noen gang
De siste årene har det vært negative renter i store deler av verden, og i disse korona-tider er rentenivået presset ytterligere ned. USA har nå styringsrente på 0 mens den i Norge er 0,25%.
I en situasjon med så sterkt press på rentenivået settes klassiske investeringsstrategier på prøve, og mange mener 60/40-fordelingen mellom aksjer og obligasjoner ikke vil fungere i fremtiden. Verden er i ukjent terreng og man kan ikke forutsette at anerkjente prinsipper for porteføljesammensetning vil fungere.
Situasjonen nå er faktisk at statsobligasjoner kan forventes å gi lav eller ingen avkastning, men har større risiko enn bankinnskudd. Over tid vil nok flere kapitalforvaltere få opp øynene for at statsobligasjoner har blitt et sted å oppbevare penger – ikke et sted du kan forvente avkastning. Selv ikke før du tar hensyn til inflasjon og skatt.
Verden blir forgjeldet
Korona-krisen har skapt store utfordringer; i Norge er arbeidsledigheten den største siden 2. verdenskrig. Regjeringer over hele verden har innført enorme krisepakker: Det internasjonale Pengefondet la i forrige uke frem en rapport som viser at regjeringenes tiltak mot korona-krisen er i størrelsesorden 8000 milliarder dollar; det er mer enn åtte ganger så stort som det norske oljefondet. Ettersom rentevåpenet stort sett er brukt opp over hele verden må krisepakkene finansieres gjennom underskudd på statsbudsjettet og økte skatter.
Konsekvensen blir økte offentlige underskudd og stadig større statsgjeld. For eksempel har gjelden i rike land det siste tiåret ligget på ca 105% av brutto nasjonalprodukt, mens den i år vil øke til mer enn 120%. I lavinntektsland vil hver tredje skattekrone nå gå med til å betale renter på statsgjelden.
Situasjonen er nok mer dramatisk enn mange har fått med seg.
Hva blir konsekvensen?
Med så stor statsgjeld som skal betjenes, kommer nok sentralbanker og regjeringer verden over til å sørge for at rentene forblir lave i overskuelig fremtid. Høye renter er rett og slett ikke et alternativ med så stor statsgjeld, og det kommer myndighetene til å hindre gjennom de virkemidler som brukes.
Spørsmålet er hvordan landene kan bli kvitt deler av sin enorme gjeld.
Devaluering er én måte å redusere utenlandsgjelden på; risikoen for at noen land devaluerer sin valuta vil nok øke betydelig i årene som kommer. Høy inflasjon er også noe man bør ta høyde for; jeg tror det vil være betydelig risiko for at vi for første gang siden 1970-tallet står overfor en situasjon med stagflasjon. Tanken på det kan unektelig virke merkelig i en situasjon hvor siste års økning i konsumprisindeksen er så lav som 0,7%, men det blir i så fall ikke første gangen det skjer ting i samfunnsøkonomien som er vanskelig å se for seg.
Hva blir konsekvensen?
En konsekvens av det jeg har beskrevet ovenfor, er at man bør redusere andelen lavrisiko-obligasjoner i investeringsporteføljen. Med det rentenivået man kan forvente de nærmeste årene vil de tryggeste obligasjonene gi lav avkastning om noen overhodet.
For aksjemarkedet er det rimelig å anta stigende kurser (det har skjedd etter alle tidligere kriser), men trolig blir oppgangen mindre enn i de sterkeste periodene. Land over hele verden vil slite med krisepakkene i mange år, det vil være merkelig om det ikke påvirker verdiskapningen og dermed bedriftenes inntjening. Samtidig vil det være naturlig at korona-krisen påvirker hvilke typer bedrifter som utvikler seg best, og bidrar til raskere omstilling og mer bærekraftige forretningsmodeller.
Jeg tror eiendom vil fortsette å være en god investering i årene fremover. Historisk har eiendom vært en god sikring mot inflasjon, i tillegg gjør det lave rentenivået sitt til å presse prisene oppover.
Hva tror jeg vil være en god portefølje?
Selv om ting kan se mørkt ut nå, er det tross alt slik at penger skal være et sted. Med innskuddsrenter ned mot 0 vil bankinnskudd og statsobligasjoner kun være et sted å oppbevare dem, og hvor du med sikkerhet går i minus etter inflasjon og skatt. Mange vil derfor se seg om etter plasseringer som kan gi høyere avkastning, som f. eks. eiendom og aksjer. Og kanskje selskapsobligasjoner.
Selv ville jeg ha valgt aksjefond med verdensindeksen som hoveddel (tar da del i den generelle verdiskapningen med maksimal risikospredning), plassert en del i teknologifond (ny teknologi bidrar til å forandre verden) og ESG-fond (fordi fokuset på bærekraftige forretningsmodeller kommer til å øke kraftig i årene fremover). I tillegg ville jeg ha investert i fysisk eiendom som gir månedlig likviditet og en god sikring mot inflasjon. Boliger fremfor næringseiendom, fordi jeg sliter med å se hvordan etterspørselen etter næringseiendom vil utvikle seg og fordi boliger er litt Warren Buffet-tankegang (folk trenger et sted å bo).
Jeg ville også ha satt en liten del av porteføljen i ikke-børsnoterte selskaper som har potensiale til å revolusjonere en bransje. De siste årene har slike selskaper hatt tilgang til kapital i en størrelsesorden som tidligere var forbeholdt de børsnoterte selskapene, noe som har bidratt til at selskapene blir privateid i flere år og at store deler av avkastningspotensialet er tatt ut når selskapet børsnoteres. Mange selskaper med nye forretningsmodeller prises dessuten så høyt at man ikke greier å “regne det hjem” med klassiske verdsettelsesmodeller. Treffer du én aksje som virkelig slår til, kan det gjøre underverker for porteføljen din.
Så gjenstår det å se hva som faktisk skjer. Det bør ikke komme som noen stor overraskelse om mange kapitalforvaltere sliter med å sette sammen en fornuftig portefølje, og om det om noen år blir utdelt en ny Nobelpris i økonomi for optimal porteføljesammensetning når det å investere i statsobligasjoner ikke kan ventes å gi avkastning.
* * * * *
Og til slutt: Denne artikkelen er naturligvis ikke noe råd om investering, men kan kanskje være til inspirasjon for noen. Hvordan du bør plassere penger bør du spørre en rådgiver om, og husk grunnregelen om at du ikke bør investere penger du ikke har råd til å tape.
#investering #investor #aksjer #aksjefond #eiendom #strategi #portefølje #risiko #korona
