Crowdfunding blir stadig mer populært, men bransjen har bare så vidt kommet i gang i Norge. Hvorfor har jeg så sterk tro på crowdfunding, og hvordan jeg tror det blir integrert med norske banker?
Mitt fokus i denne artikkelen er lånebasert crowdfunding (også kalt crowdlending). Tidligere har jeg skrevet hvorfor jeg mener lånebasert crowdfunding passer godt for norske banker. Temaet nå er hvordan bankene og crowdfundingselskapene best kan dra nytte av hverandre.
Viser vei
SpareBank 1 SR-Bank eier crowdlendingselskapet Monner. Banken er nest størst av de norske bankene og definitivt en av de aller mest innovative. Når det gjelder Monner, tok banken tidlig en aktiv rolle og kjøpte seg inn i selskapet. Det skjedde lenge før selskapet fikk konsesjon. Monner er et foregangsselskap innen crowdfunding i Norge og har påtatt seg rollen med å brøyte vei på et område hvor regelverket ennå ikke er avklart.
I februar lanserte selskapet “Samlån”, en løsning der banken innvilger hele lånet umiddelbart basert på bankens egen kredittpolicy, men hvor Monners kunder deretter får investere på samme betingelser og kan ta over bankens låneandel. Banken viker plass til fordel for Monners investorer for inntil 80% av lånebeløpet.
Jeg mener dette er en genial løsning for crowdfundingselskapet. Det støtter seg på bankens lange erfaring med kredittvurderinger, noe som åpenbart er en stor fordel for et fintechselskap. Dette skaper også stor tillit til crowdfundingselskapet hos det norske folk, noe som kan være utfordrende i en så ny bransje som crowdfunding. Tall fra EPSI Rating viser at norske bankkunder generelt er godt fornøyd og at noen av bankene har en kundetilfredshet på nær 80%. Ved å markedsføre at det er banken som har gjort kredittvurderingen smitter goodwillen fra bankens kunder over på crowdfundingselskapet. Det er en enorm fordel på kort sikt, tross alt er det ikke alltid enkelt for en småkunde å vurdere hvor godt et prosjekt er. Veldig mange vil garantert oppleve det betryggende at en bank har gått god for prosjektet og allerede lånt ut penger til selskapet.
De fleste crowdfundingselskaper vil nok være interessert i et nært samarbeid med en så kapitalsterk aktør som en bank; på litt lengre sikt tror jeg bankene også vil se hvor fordelaktig et crowdfundingselskap kan være for banken.
“Klikk her” for crowdfunding
For bankene er det et problem at de på grunn av myndighetenes kapitaldekningsregelverk ikke kan gi lån til alle kredittverdige prosjekter og selskaper. Her passer crowdfunding inn som hånd i hanske ettersom kapitaldekningsreglene for disse selskapene er annerledes enn for bankene. På lang sikt er jeg derfor overbevist om at en del crowdfundingselskaper vil bli integrert i bankene. Jeg ser for meg en løsning hvor crowdfunding har en egen knapp på bankens hjemmeside. Er du ikke fornøyd med den renten vi tilbyr? Klikk her for å investere i crowdfundinglån. Fikk bedriften din avslag på lånesøknaden? Klikk her for å se om du kvalifiserer for crowdfundinglån. Slik vil långivere og låntakere koples direkte med hverandre innenfor plattformen til en bank de har stor tillit til, og da vil det årlige volumet som formidles gjennom crowdfundingselskaper i Norge lett bli mange milliarder kroner.
Daglig leder Jarle Holm i Monner har møtt flere store britiske banker og sier at crowdlending i UK er så stort at opptil halvparten av lånevolumet går til slike crowdfundingplattformer. Det forteller hvordan potensialet er her i Norge – ettersom vi har de aller strengeste kapitaldekningskravene i EØS-området bør potensialet være stort. Også i Norge kommer crowdfunding til å bli en viktig del av kapitalkildene ved at det gir tilgang til finansieringsnettverk som tradisjonelt har vært mer uformelle og ikke satt i system.
