ESG

Hva skjer med “grønne” investeringer?

Investeringer i bærekraftige fond vokser sterkt. I fjor ble det satt ny rekord for tegninger i slike fond med en vekst på ca 300% fra året før. Men hva er egentlig en bærekraftig investering, og hva er de som kjøper slike fond mest opptatt av?

Bærekraftige investeringer kalles også ESG (environmental, social and governance), grønne og impact investing. Kjært barn har mange navn – selv om noen av begrepene omfatter mer enn andre, har de alle fokus på klima og miljø som fellesnevner.

“Alle” vil ha bærekraftige fond

Grafene nedenfor (hentet fra CBINSIGHTS sin The State of Global Fintech report) viser hvor ofte begreper som ESG (environmental, social and governance) og impact investing nevnes i nyheter (til venstre) og hvordan tegningen i bærekraftige fond har vært de siste årene. Begge deler vokser kraftig, og 2019 var det året ESG virkelig tok av både i omtale og i popularitet hos investorene.

Her i Norge var Finansco blant de formuesforvalterne som tidlig fokuserte på den grønne bølgen. Finanskommentaren.no har slått av en prat med partner Christian Kallevig Arnesen og senior porteføljeforvalter Kjetil Gregersen for å høre om deres erfaringer. De forteller at kundene er opptatt av at fondene faktisk er grønne og tidligere ikke syntes utvalget av reelt bærekraftige fond var godt nok. Derfor ble Finansco Impact lansert – dette er en portefølje av 10 fond som er basert på ekstra strenge bærekraftskrav. Det har slått godt an og bidratt til at selskapet har tatt en sterk posisjon i denne nisjen.

Som hos nettmegleren Nordnet er fokuset på bærekraftige investeringer spesielt stort blant kvinner og unge menn. Finanscos kundegruppe er imidlertid smalere enn Nordnets, ved at deres kunder ofte er formuende familier eller enkeltkunder, hvor ønsket om helhet formuesforvaltning står i sentrum – ikke bare selve fondsforvaltningen. Kallevig Arnesen forteller at det har vært en merkbar endring i fokuset fra kundene de seneste årene, men at det aller viktigste er at de forventer en god risikojustert nettoavkastning. – Det virker som om mange ser potensialet til i bærekraftsfond og at man trenger bedrifter med en kjernevirksomhet som nettopp fanger opp dette. De selskapene som lykkes best med det vil trolig også være fremtidens vinnere på børsen. 

Finansco sine kunder har fokus på viktigheten av at bedriftene påvirkes til å ha bærekraftige forretningsmodeller, både nå og i fremtiden. – For våre kunder er det allikevel mest fokus på hvordan man faktisk kan måle de positive effektene disse selskapene har på miljø og sosiale hensyn – og foreløpig er slike målinger vanskelige fordi det ikke finnes noen felles retningslinjer eller standarder som fondene/forvalterne følger og rapporterer på samlet.

Nye regler på vei

Akkurat det blir det imidlertid en endring på. I desember vedtok EU et nytt direktiv som skal implementeres i begynnelsen av 2022. Essensen er at finansielle aktører må informere om disse forholdene for finansielle produkter de tilbyr:

  • Målsetningen med bærekraftsinvesteringene og produktets miljømesssige og sosiale karakter.
  • Hvordan man vurderer, måler og rapporterer på miljømessige og sosiale forhold og effekten (impact) på bærekraft av de investeringer som et finansielt produkt gjennomfører. Herunder skal det også opplyses om hvilke datakilder som brukes for dette formålet, seleksjonskriterier som brukes for investeringene og relevante bærekraftsindikatorer som skal brukes for å måle bærekraftseffektene av det finansielle produktet.

Man kan velge å ikke følge regelverket, men da må man forklare hvorfor man ikke gjør det. Å velge den linjen er neppe særlig fremtidsrettet.

Gregersen tror alle elementer av «grønnvasking» vil forsvinne med dette regelverket. – Det blir tydelige og omforente definisjoner av de begrep og konsepter som florerer i mange varianter i dag. Tilbydere av bærekraftsinvesteringer i alle deler av finansmarkedet får et felles regelverk å forholde seg til, og alle vil da konkurrere på samme premisser.

Hvordan gjøre en korrekt ESG-vurdering?

Klare og omforente definisjoner vil bidra til bedre datagrunnlag, og det vil utvilsomt være et stort fremskritt. En annen type utfordring vil være å skulle klassifisere de enkelte fond og selskaper basert på datagrunnlaget, og å lage praktisk anvendbare modeller. Det norske fintech-selskapet NorQuant satser sterkt på det og er i ferd med å etablere seg som en viktig aktør i dette segmentet. NorQuant ble i desember tildelt 14 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd til å forske på maskinlæring og ESG sammen med SINTEF og Nord universitet. NorQuant ledes av Thomas Nygaard (leder av Norsk Forening for Kvantitativ Finans og Alberto Guillén Jiménez (tidligere ansvarlig for faktorstrategier i Oljefondet). SINTEF er et av Europas ledende uavhengige forskningsinstitutter, og på universitetet er forskningsgruppen rundt Thomas Leirvik blant de ledende i verden på klima-/ESG-forskning. Sammen bør de tre organisasjonene kunne ha gode forutsetninger for å videreutvikle modellene for bærekraftige investeringer.

Makta rår

Finansmarkedet vil over tid kunne tvinge bedriftene til å øke fokuset på bærekraft. Bedrifter som ikke gjør det blir straffet av markedet med høyere avkastningskrav og svakere kursutvikling. Mange mener det er én av årsakene til at oljetunge Oslo Børs har utviklet seg svakere enn mange andre lands aksjemarkeder – som her målt mot verdensindeksen de siste 12 månedene (kilde: Infront).

Dersom det vedvarer over lang tid vil de “slemme” bedriftene etterhvert få utfordringer med i det hele tatt å greie å skaffe nok kapital, og kapitalen blir dyrere enn for konkurrenter med mer bærekraftige forretningsmodeller. I så fall endres ESG fra å være et spørsmål om forretningsmodell, omdømme og samfunnsmessig forsvarlighet, til om bedriften vil overleve i kampen mot mer innovative og tidsriktige konkurrenter. Den avveiningen vil være enkel for de fleste bedriftsledere – men for en del av dem blir temaet kanskje satt på dagsorden for sent. ESG er tross alt allerede en megatrend, og den dagen de mest formuende investorene investerer for å påvirke bedriftene til å gjøre de “riktige” valgene, kan konsekvensene for bedriftene bli store. Nye regler og systemer for klassifisering vil bidra sterkt til dette.

* * * * *

For ordens skyld: Jeg er aksjonær i NorQuant AS som er omtalt i dette blogginnlegget.