Kursutviklingen i Tesla-aksjen de siste ukene viser hvor vanskelig det kan være å sette riktig pris på en aksje. De klassiske modellene med neddiskontert kontantstrøm passer dårlig for slike selskaper. Men hvordan kan man forklare den sterke kursoppgangen og finne ut om man bør kjøpe aksjen?
Da Benjamin Graham utviklet sine teorier for verdsettelse av selskaper så ting veldig annerledes enn i dag. Nå går mange av børsvinnerne med store underskudd og det er vanskelig eller umulig å kalkulere fremtidig kontantstrøm slik de klassiske modellene forutsetter. Å forstå hva som ligger bak den kraftige oppgangen er selvsagt nyttig for å vurdere Tesla-aksjen, men også for stadig flere selskaper med nye forretningsmodeller.
Strategisk posisjon
I juni i fjor skrev den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley at de mener Tesla fundamentalt er for høyt priset men at aksjen kan være for lavt priset strategisk. Dette er midt i kjernen av den utfordring man i dag har med å vurdere en del selskaper. For hvem er egentlig i stand til å vurdere hvordan markedet for elektriske biler vil se ut om noen år? Og hvordan ser bilmarkedet ut når bilene blir selvkjørende? Og når det gjelder Tesla – kommer selskapet til å bli enerådende, eller vil det i stedet gå konkurs slik mange har spekulert i? Dette er ekstremt vanskelige spørsmål, og man er ikke engang enige i om selskapet skal prises som et batteriselskap eller som en bilprodusent.
* * * * *
La oss prøve å hente inspirasjon fra andre steder enn de klassiske verdsettelsesmodellene.
Utfallet for Tesla minner om opsjoner, hvor oppsiden er uendelig stor hvis ting slår til men verdien ellers er 0. Hvis Tesla lykkes, vil selskapet ha en fullstendig dominerende posisjon og få gigantiske overskudd. Den forventede verdien av aksjen blir høy selv om sannsynligheten for et slikt utfall er liten. Som tidligere opsjonstrader kjenner jeg meg godt igjen i denne tankegangen. Det er imidlertid en utfordring at selv små endringer i sannsynligheten for suksess vil gi store utslag i den beregnede verdien.
En annen innfallsvinkel er å se hva Elon Musk har gjort tidligere. Med SpaceX, hvor han mente det var rundt 10% sannsynlighet for å lykkes, gjorde han det samme som med Tesla. Han ga full gass, vel vitende om at sannsynligheten for suksess var lav men oppsiden ved suksess ekstremt stor. Fremfor alt viser dette hvilken risikotoleranse Elon Musk har. Han er utvilsomt mindre redd risiko enn de fleste av oss og er skrudd sammen slik man må være for å kunne drive slike selskaper. De krever en annen type ledere enn det f. eks. Procter & Gamble, Caterpillar eller Boeing, og det er neppe mange andre enn Elon Musk som kunne ha bragt Tesla dit selskapet er i dag.
Følg de smarte
Det kan være en god investeringsstrategi å følge personer som er smartere eller har bedre teft for business enn en selv. Musk er utvilsomt i kategorien supersmart, og når man selv ikke greier å vurdere sannsynligheten for suksess eller hvor store inntektene vil bli, er det nok en del som velger å satse på et av de skarpeste hodene. Børsen har jo den fine egenskapen at man kan kjøpe aksjer i selskapene hvor de beste jobber og dermed få del i suksessen hvis de lykkes. Her hjemme har Kjell Inge Røkke og John Fredriksen/Tor Olav Trøim over mange år vist usedvanlig god teft, det er ikke få som har kjøpt aksjer i deres selskaper i håp om å få være med på en stor opptur.
Elon Musk har også sagt at en del av småinvestorene har bedre innsikt i Tesla enn mange store investorer og analytikere. Det er ikke ofte du hører toppsjefen i et børsnotert selskap sier noe slikt, og det forteller hvor vanskelig det kan være å vurdere produktet, markedet og forretningsmodellen.
Så noen ord om de som kjører Tesla. Jeg kan ikke huske å ha sett et produkt med så store problemer, men hvor eierne stort sett likevel er kjempefornøyde. Folk jeg kjenner forteller om hyppige verkstedbesøk, vannlekkasjer og andre mangler, men de aksepterer det på en måte som ville ha vært helt utenkelig med mer etablerte bilmerker. Hvis de etterhvert ganske mange som eier bilen Tesla også kjøper aksjen Tesla, er ikke rart om det er lite motforestillinger mot prisingen.
Må de tjene penger?
Hva så med selskapets budsjetter og regnskap?
Mange av skeptikerne fokuserer på at selskapet ikke tjener penger. Og det kan unektelig høres merkelig ut at et selskap som ikke gjør det skal være veldig mye verdt. Slik er det imidlertid med den nye generasjonen selskaper.
Her er noen eksempler:
? Microsoft kjøpte i 2016 LinkedIn for 26,2 milliarder dollar, tilsvarende 217 milliarder kroner. Selskapet er et sosialt nettverk på internett med fokus på forretnings- og profesjonelle relasjoner og hadde mer enn 433 millioner brukere da selskapet ble kjøpt opp. Det siste året før oppkjøpet hadde selskapet et driftsunderskudd på 151 millioner dollar.
? Snap Inc. ble børsnotert i 2017 til en verdi tilsvarende 6 milliarder dollar, tilsvarende 51 milliarder kroner. Året før leverte selskapet et driftsunderskudd på 515 millioner dollar. Selskapet eier meldingstjenesten Snapchat og opplyste i forbindelse med børsnoteringen at selskapet kanskje ikke kommer til å tjene penger.
? Her hjemme var Kahoot! priset til mer enn 5 milliarder kroner da selskapet ble notert på Oslo Børs i oktober. Selskapet utvikler og driver en spillbasert læringsplattform hvor store deler av bruken har vært gratis. Det forventes at selskapet gikk i minus i 2019, men ledelsen har en ambisiøs plan for å skape inntekter på 100-125 millioner dollar i 2022.
De tre eksemplene viser at det å ha tjent penger ikke er noen forutsetning for at investorene skal like selskapet.
Det er verdt å merke seg at Snap Inc. og Kahoot! ble børsnotert og at den høye prisen dermed ikke kan forsvares med f. eks. synergier. Dette til forskjell fra LinkedIn som ble kjøpt av en strategisk eier.
Glem alle fundamentale forhold
Så kan man legge alle fundamentale vurderinger til side og se hva de som handler aksjen gjør. Teknisk analyse gjør nettopp dette – man analyserer kursdiagrammet og tolker hva de som kjøper eller selger aksjen gjør uten å spørre hvorfor noen kjøper eller selger aksjen. Denne analysemetoden har mange tilhengere, blant annet fordi man ser på kursutviklingen og ikke forsøker å være enda en analytiker som beregner fremtidig kontantstrøm. Enkelt sagt analyserer man aksjen – ikke selskapet.
For selskaper som passer dårlig inn i klassiske verdsettelsesmodeller kan denne analysemetoden være hensiktsmessig. Det forutsetter imidlertid at selskapet er børsnotert; man trenger markedsdata for å gjøre analysene.
La oss se litt på hvordan Tesla-aksjen har utviklet seg og hvilke tekniske signaler den har gitt (kilde: Infront).
Fra juni 2017 til desember 2019 oppsto det salgspress hver gang aksjen steg til 400 dollar. Rundt dette nivået kom det mange selgere på banen og aksjen falt tilbake.
Rundt årsskiftet 2019/2020 brøt aksjen opp gjennom dette nivået. Salgspresset rundt 400 dollar var borte og nye kjøpere fattet interesse for aksjen som endelig begynte å vise styrke. Typisk har nok mange hatt en aksje som Tesla i kikkerten etterhvert som fokuset på bærekraftig utvikling har blitt sterkere, og etableringen over 400-nivået var det som gjorde at mange hoppet ned fra gjerdet og kjøpte. Aksjen utløste et klassisk kjøpssignal i en fortsettelsesformasjon, noe som varslet at konsolideringsperioden var over og indikerte videre kursoppgang den nærmest etterfølgende tiden.
Teknisk analyse vil aldri være noe verktøy for å forklare verdsettelsen av en aksje, men kan si noe om mulige endringer i verdsettelsen. For eksempel innebærer et kjøpssignal slik vi så i Tesla at summen av investorer mener aksjen er mer verdt enn tidligere. Gjennom de kursmålene formasjoner gir, forteller slike analyser også noe om hvor mye verdsettelsen av selskapet kan forventes å endres.
Bærekraft
Tesla er et av selskapene som regnes for “grønt” eller bærekraftig. Dette er også en faktor som man bør forsøke å hensynta – investorenes avkastningskrav er for tiden lavt for aksjer i grønne selskaper, og høyt for selskaper innen f. eks. oljesektoren. Man bør derfor reflektere over hvordan politiske strømninger vil påvirke verdsettelsen – ikke bare gjennom avkastningskravet, men også for inntekter, støtteordninger o.l. Dette har utvilsomt slått positivt ut for verdsettelsen av Tesla, men kan ikke forklare tidspunktet for når aksjen begynte å stige kraftig.
Med det sterke miljøfokuset som er i samfunnet nå, vil det være naturlig å tro at det – isolert sett – vil trekke i retning av høyere verdsettelse av selskaper som Tesla i overskuelig fremtid.
* * * * *
Å sette riktig verdi på en aksje som Tesla er alt annet enn lett, og mange har gått skoene av seg ved å shortselge aksjen.
I teknisk analyse er det en grunnsetning som heter at “the trend is your friend”, og det har vært en god rettesnor for denne aksjen. Opsjonstankegang og det å satse på de smarteste hjernene har heller ikke vært dumt.
Å regne hjem den verdien markedet nå setter på aksjen – 139 milliarder dollar – er alt annet enn lett.
